Ungarsk mester Go’følelsen til VM 2009 er på gang… Snaue 300 dager før VM i Ungarn tilbrakte landslaget en uke i VM-byen Miskolc. Selv kom jeg nærmest direkte fra Blodslitet, og må innrømme at det kostet en del å brekke i gang kroppen i starten av uka. Etter noen rolige innkjøringsøkter og to harde veivalgstester avsluttet jeg uka med fire hardøkter på tre dager, så nå er jeg forsynt for i år. Fredag og lørdag løp vi kvalifisering og finale i Åpent Ungarsk mesterskap på langdistanse, i naboterrenget til neste års VM lang. Jeg ville kjøre på litt for å få relevant erfaring, og med 26 nasjoner på plass lå det dessuten for meg en viss prestisje i å prøve å bli ungarsk mester for første og sikkert siste gang! Finalen ble en superdag man ikke opplever så ofte; det er så fantastisk kult å løpe orientering når alt sitter. Jeg hadde vel ikke trodd at jeg kom til å gå helt i kjelleren på en i bunn og grunn totalt uviktig konkurranse på tampen av sesongen, men hva skjedde… En relativt hard åpning, den ene posten tok den andre og det siste kvarteret pinte jeg kroppen som om det var avslutningen på et VM. Kanskje er det primitivt, men jeg fikk faktisk kick av å presse så hardt at det gjorde alvorlig vondt overalt - samtidig som fokus var på kartet. Det er godt å kjenne at man lever! Siden 1.desember i fjor har jeg løpt 63 konkurranser. Nå ser jeg fram til noen uker uten en eneste hard økt. Ingen skal ta tiden på meg når jeg finner poster i skogen, og ingen journalister skal gjøre som på søndag - ringe og spørre hva som gikk galt siden man bare ble nummer tre på mellomdistansen i Bükkfensik Cup. Jeg aksepterer at lista legges høyt når man har levert en god sesong, men det får da være måte på… Knockout i Ungarn (28.10.08 20:45)