|
|
”A walk in the park”
Lørdag debuterte jeg i terrengløpet Råskinnet – et ekte TERRENGløp for deg som liker å bli våt, skitten og dyktig sliten… Råskinnet er som en 8 km lang Twistpose. De fleste deltakerne liker seg på sti, gress eller i normale myrer, mens knapt noen har synkemyrene eller de bikkjekalde vannpasseringene som sin favoritt. Men har du først tenkt å gjennomføre er det ingen vei utenom; det nytter ikke å la kokos- eller banansjokoladebiten ligge igjen og håpe at noen andre i huset skal ta ansvar for dem…
Vått & kaldt? Før løpet verserte ryktene blant Råskinnet-veteraner om hvor kald og stiv man blir hver gang man passerer en elv eller vasser i Sognsvann, men jeg tenkte at ”sååå ille kan det da ikke være!” Jeg hadde likevel respekt for oppgaven, og psyket meg opp til en tøff økt med nok av gutter å henge på.
Varmet godt opp, og gjorde meg klar for en nokså hard åpning. Man får som regel best sluttid med en "fornuftig" åpning, men på Råskinnet ønsket jeg å åpne hardt fordi løypa er lettløpt i starten. -Da vi etterpå skulle ut i terrenget, ønsket jeg ikke å måtte løpe sikksakk forbi de gutta som er kjappere enn meg på enklere underlag. Det føles som litt mer tiltak å komme forbi noen på sti eller i myr sammenlignet med på vei; man må rett og slett jobbe litt mer for ikke bare å bli liggende i køen.
PANG! Starten går, og etter 5-600 m gamping på grus og gress venter 50 meter gjennom litt høyere gress og kvist før dagens første bad. Jeg satser alt på disse 50 meterne, hopper ut i elva og oppdager at med den manøveren passerte jeg jaggu 5-6 stykker. ”Ha ha, dette blir moro!” Hadde på forhånd bestemt meg for å utnytte spisskompetansen min for alt den var verdt – i alle løpsteknisk krevende partier skulle jeg virkelig satse og aldri sovne. Men AIAIAI så grusomt kald og stiv man ble av den elvepasseringen! Beina protesterer vilt, og jeg vet det kommer verre tider enn dette…
Etter jordegamping , bakkeforsering og et 200 meter langt gjørmehull vasser vi over sørenden av Sognsvann. Jeg går og tviholder i merkebåndet – er det derfor dere ler så rått gutter?
 av Raskinnet 1.1241442163.JPG) Foto: Mikkel Lund
Lårene blir kraftig nedkjølt og en tilskuer mobber - ”ser ut som du slipper de foran nå Hausken!”, men jeg minner meg selv på at det er nå jeg skal få betalt for min friske åpning – jeg slipper å spisse albuene når vi snart skal inn i skogen.
Sekundene teller… Det går jevnt og trutt bortover blaute myr-stier - ”her er jo skiløypa som kommer hjemme fra blokka vår” og vi krabber opp ei li to ganger bare for å slippe oss kjapt ned igjen – ”gi gass utfor nå, her tjener du sekunder!”. Langs neste myr føles det som om gutta foran bråbremser, men det er vannet som suger beina deres nedover og kreftene ut av dem…
Ute av myra tar vi fatt på et lengre stistrekk – og jeg irriterer meg over at jeg har fått hold ”nå som jeg skulle kjøre på nedover på stien…” Jaja, hadde det vært VM kunne jeg ikke ha bremset på grunn av hold – det er jo den skrøpeligste unnskyldningen som finnes. Presser en tommel hardt inn i magen i noen sekunder, ”no pain – no gain”, ser meg ut en rygg 20 meter foran og tetter luka da vi tar av fra stien og ruller ned hoppbakken. Så var det opp igjen…
Hoppbakken Har sett på løypekartet at dagens lengste bakke består av 100 meter stigning, som jeg lar to sti-passeringer dele i tre. Halvveis står to supportere (Anders og Mikkel) som ser fornøyd ut med å være nettopp det, og jeg tenker ”kom dere ut og tren, gutter”…
 av Raskinnet 2.1241442309.JPG) Foto: Mikkel Lund
Jobber meg jevnt oppover, og vet jeg snart får belønningen: en lang utforbakke på steinete sti ned til Nedre Blanksjø. ”Bra, 2.30 bak de beste gutta”, sekunderer en løypevakt i det jeg vasser ut i Blanksjø-sumpen. Vi er over halvveis, så jeg øyner håp om å være rundt 4 minutter bak totalt.
Mer sti venter før vi kaster oss ut i løypas tyngste myr, der 20 centimeter kan være forskjellen på suksess og fiasko. Fyren foran meg har uflaks med fotfestet, og sørger for dagens største gjørmemageplask. ”Der ble jeg kvitt ham!” – de primitive tankene dominerer i en konkurranse…
Med bading Det bærer utfor i retning Sognsvann på steinete småstier ”må gutse litt nå” – jeg roper HEI og unggutten foran meg med o-sko på beina tripper lydig inn til høyre, ser hvem som kommer og heier faktisk på meg! Vi vasser over en vik i nordenden av vannet ledsaget av et tau, og på bildet ser det ut som om unggutten ikke har tenkt å slippe verken tauet eller Hausken av syne. Iskalde bein for n’te gang, men man er vant til det nå og brekker i gang kroppen på land.
 av Raskinnet 3.1241442437.JPG) Foto: Mikkel Lund
Over neste elv ropes det ”kom igjen, Nikolai!” til unggutten, et etternavn dukker opp i bakhodet og jeg konkluderer med at dette er en purung o-løper jeg har delt ut premie til en gang. Han setter farten oppover lia på småstiene, og jeg må gi litt for mange meter. Vel oppe på flaten kommer en fyr i turkis t-skjorte som jeg har sett før i dag, opp på siden av meg. Han klapper meg på skuldra og sier ”kooom igjen, nå”, og det kan bare bety at jeg ser kjørt ut. For en utrolig provoserende kommentar! ”Hvem er han der egentlig; er det en jeg kjenner?” Det er bare en ting å gjøre. Øker frekvensen, passerer den turkise mannen, satser ALT i 300 meter nedover på sti og får en liten luke. Digg!
Gleden blir kortvarig. Et flatt grusparti senere er den turkise mannen à jour, han holder følge opp neste bakke på sti og da vi løper slakt nedover på grus kommer han opp på siden av meg igjen. Jeg studerer ham nøye, men det er ikke noe kjent ved ham. Og nå holder han kjeft. Fyren har kanskje skjønt at det ikke er smart å terge Hausken.
The bitter end… Både Nikolai og Mr. Turkis siger i fra meg den siste kilometeren på grus og langs Gaustadjordet. Oppfatter ”4 minutter bak gutta” og søker med blikket etter det frekkeste sporet hele veien, jeg skal i alle fall ikke løpe en meter for langt med disse beina… Opp den siste bakken står det tett med folk og man løftes fram ”der er hun o-løper’n” - takk skal dere ha! Innspurten går på asfalt og det ser nok ikke ut som noen ”walk in the park”, men der er jaggu målstreken og tiden ble 47.28 – på sekundet 4 minutter bak herrevinneren…
PS: Denne saken er skrevet for Løplabbet
Råskinnet - resultater NRK Aftenposten Kondis - med intervju og video nederst
(04.05.09 12:29) |
|
|