Bronsejente To bronse på to forsøk i Åpent nordisk. Vi er halvveis i det første av årets to internasjonale mesterskap, og jeg sitter igjen med bronse fra både lang og stafett. Den ene smaker betraktelig bedre enn den andre, for på dagens stafett kjente vi på gullsmaken underveis… Orientering i Finland betyr vanligvis topp kart, terreng og løyper – og disse dagene har ikke vært noe unntak. Det er veldig morsomt teknisk å løpe her, og for meg som liker å ha kartkontakt hele veien er det nok å lese på. På langdistansen gjorde jeg et bra løp, men hadde en periode midtveis med flere mindre tidstap. De finske jentene viste styrke, og det er bare å gratulere Minna og Merja med dobbeltseier. På stafetten gjorde Mari og Marianne en kjempejobb, og sendte meg ut med 11 sekunders ledelse på Sverige og over et minutt til Finland. Jeg plukket de fire første postene greit samtidig som Sverige bommet, og opparbeidet meg en ledelse på over et minutt. Dette var jeg ikke klar over, men jeg hadde uansett nok med mitt eget løp og snudde meg aldri. Tre bommer senere løp jeg skuffet i mål til bronse bak Sverige og Finland. Akkurat nå føles det som å ha fått delt ut supre kort, for så å spille dem dårlig. At media (se under) slår opp en bagatell fra avslutningen i løpet kan man bare trekke på skuldrene av, for det var ikke der stafetten ble avgjort… I perioden 2006-2008 løp Norges damelag seks mesterskapsstafetter med en bronse som total medaljefangst. I år tok vi bronse på første forsøk uten klaff fra min side. Det bor mye i laget vårt, og jeg håper å bidra til mer metall senere i år… VG Dagbladet (07.06.09 19:12)