Friskmeldt! 30 gode dager er alt jeg ber om… Drøye fire uker før VM-finalene er det deilig å kunne si at jeg trener normalt igjen. Det føles bra å endelig ha to knær i noenlunde lik størrelse, og kunne planlegge trening for mer enn en dag av gangen. Når jeg blar gjennom treningsdagboka for den siste måneden er det mange dager å kaste i søpla, men også en del aktivitet som faktisk gjør det mulig for meg å finne VM-formen. Jeg kuttet kneet 18.juni, og min siste hardøkt før det var Venla 13.juni. Jeg har dog erfart ved tidligere skader at manko på løping eller høyøkter ikke er noen krise, så lenge man har vært litt i aktivitet. Nesten uansett hvor langt avbrekket er, innbiller jeg meg at jeg aldri kommer mer enn 10 % ”bak meg selv”, og sjelden mer enn 5 %. Jeg lå brakk de to første ukene, begynte å gå turer 1.juli - etter hvert med staver - og begynte å løpe 10.juli på landslagets VM-samling i Ungarn. I løpet av samlingen erstattet jeg gradvis mer av gåingen med løping. Vel hjemme igjen kunne jeg bøye kneet nok til å kunne sykle. Dagen etter oppdaget jeg på en rolig løpetur at jeg kunne bøye kneet så mye at jeg fikk lyst til å løpe fort. Dermed løp jeg en halvtimes distanseøkt på impuls, for det meste slakt oppover på sti. De første minuttene var det skrekkelig å presse seg, men så ble det bare utrolig morsomt! Neste dag tappet legen kneet mitt for 20 ml veske, og injiserte kortison. - Det var jo vel og bra at jeg klarte å løpe fort i motbakke selv om kneet var hovent, men med den hevelsen jeg fortsatt hadde kunne jeg bare glemme å løpe fort flatt, utfor og i terrenget. Etter en slik tapping er det ikke uvanlig at kneet hovner opp igjen ved aktivitet, men det skjedde heldigvis ikke. Jeg måtte hvile en dag etter tappingen pga kortison og starte med sykling dagen før jeg kunne løpe, men i dag har jeg løpt langintervall i terrenget og DA er jeg friskmeldt! Jeg rakk dessverre ikke O-ringen i Sverige, som går denne uka. Det skulle ha vært et av årets virkelige høydepunkt, men når jeg først ikke kunne løpe selv så jeg fram til spennende dager på nettet for å følge med på Anders. Da han måtte gi opp etter to dager med magesjau, var det bare å innse at vi får prøve å komme sterkere tilbake på O-ringen en annen gang! DN O-ringen NOF (21.07.09 19:06)