JA! Et kort svar på et STORT spørsmål. Jeg har visst ikke skrevet noe fra forrige helgs Blodslitet, som var like morsomt som alltid. Det ble den femte seieren på rad i dette tradisjonsrike løpet, og noe som gjorde meg ekstra fornøyd var at den siste timen av løpet nok var min beste time med orientering i hele år. Maks flyt og sterke bein; på slike dager er det ubeskrivelig kult å være idrettsutøver! Jeg har heller ikke fortalt at jeg var en kjapp tur til Lillehammer denne uka, på konferansen ”Toppidrett, utdanning og karriere”. Olympiatoppen har avtaler med noen institusjoner for høyere utdanning, men kunne ønske seg flere slike – og aller helst et sterkere engasjement fra politikerne våre. Kanskje kunne de betrakte velutdannede toppidrettsutøvere som den ressursen vi faktisk kan være, og derfor pålegge studiesteder å gi dem tilrettelegging? Representanter fra både kunnskaps- og kulturdepartemantet var til stede, men så lenge disse bare føler ansvar for henholdsvis utdanning og idrett – ikke kombinasjonen - kommer vi ikke særlig langt. Under foredraget mitt hevdet jeg at i løpet av en lang universitetsutdannelse har ingen lært meg noe om prestasjonskultur, og det var i alle fall godt å se at enkelte noterte seg det... På Lillehammer kjente jeg en viss dragning mot Lysgårdsbakkene, og løp oppom dem for å sjekke hoppforholdene. Storbakken er enorm, men normalbakken er for så vidt mindre. Det er bare det at selv den nederste avsatsen der er nokså høyt oppe i ovarennet, og farten må da nødvendigvis bli farlig høy! I bunnen av bakken kom jeg for øvrig over en lekker plakett hvor det var inngravert navnet på OL-vinnerne i hopp fra 1994. Kanskje en ide for O-VM i Granåsen?! Lørdag stilte jeg på Tjalve-trening på Voldsløkka, etter å ha blitt invitert av Knut Kvalheim og hans assistenttrener Veslemøy (med etternavnet Hausken, ja). De lokket med en økt som skulle være relevant for Nordisk mesterskap i terrengløp om to uker, og jeg slo til. Det jeg ikke visste var at dette var en ”kom i gang – hardøkt” for Tjalve-gutta etter en rolig periode, og de skulle derfor løpe i mitt tempo. Jeg fikk ny hare for hvert drag, perfekt fart og skjerming mot vind. Hvilken luksus! Vi løp som Knut planla litt raskere for hvert drag - som var enten 1500 eller 1050 meter. Formen var upåklagelig, og det var kanskje ikke uten grunn…? Kvelden i forveien fikk jeg nemlig en herlig overraskelse, da Anders fridde til meg! Detaljene rundt frieriet røper jeg ikke her, men jeg svarte selvsagt JA og forlovelsesringen ser du på bildet. Jeg føler meg veldig heldig som har funnet han jeg har lyst til å dele livet med! Etter snart fire år sammen skal vi gifte oss i 2010, enten før eller etter sesongen. Jakten på kirketid og festlokale har startet… VG om gull og gråstein VG Blodslitet Blodslitet resultater Konferansen Toppidrett, utdanning og karriere (25.10.09 19:17)